orskning kan brukes til så mangt - og det gjøres da også. I en ny rapport fra Olweus-gruppa ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen vises det til en hypotese om at kamp-/og styrkesport øker vold og antisosial atferd blant unge gutter (11-15 år).

Først må vi si at vi definitivt er glad for at det rettes kritiske lys mot våre idretter, ikke minst i forhold til trening for barn og unge. Dernest må vi kunne stille store spørsmål ved både metoder, utvalg og konklusjoner i en undersøkelse som angår tusener av barn og foreldre, og som kan ramme mange klubber og lag på en unødvendig negativ måte. All ære til Olweus og andre som arbeider for å redusere mobbing og andre utslag av vold. Men om dette er veien å gå, det gjenstår å se.

Og ulvene tuter med:

Straks undersøkelsen er ute kaster bl.a. dagsavisene seg over dette, og slår det opp i stor (kjent) stil. Det handler om vold, det handler om barn og unge, mobbing, samfunn i oppløsning, sviktende kontroll med farlige miljøer... - her har vi noe som selger dere! TV hiver seg på... Dette nører opp under vår frykt og skaper en forestilling om at all kampsport er skummel. Og det på tross av at rapporten absolutt ikke trekker frem all kampsport som "farlig". Er du forelder må du tenke deg nøye om før du sender barna av gårde! Noe så innlysende - det har vi jo sagt i alle år.

Selvsagt har både media og forskerne gode poenger, og det finnes definitivt noe å ta fatt i innenfor våre egne rekker (som det er i all idrett og organiserte aktiviteter for barn og unge). Men hva er det så rapporten sier, og ikke minst: Hvorfor blir dette så skjevt?

Hva sier rapporten:

Forskningsrapporten hevder at risikoen er 400 prosent høyere for at en gutt mellom tretten og femten år er blant de mest voldelige eller antisosiale guttene i sin aldersgruppe , dersom han trener kamp- eller styrkesport. Du kan lese hele rapporten her: http://www.uib.no/psyfa/hemil/mobbing/. Du kan laste den ned i pdf format her: http://www.uib.no/psyfa/hemil/mobbing/OlwEndPS.pdf

Man har fulgt nesten 480 gutter i Bergen mellom elleve og tretten år. Voldelig og antisosial atferd er målt med spørsmål om egen atferd - for eksempel om de har startet slagsmål, skadet noen med våpen i slåsskamp, begått hærverk, tyveri, skulket skolen, m.m. Det vises til at det ikke fantes noen antisosial tendens før guttene begynte å trene, og det ble undersøkt i forhold til styrkeløft, karate, bryting, kickboksing, taekwondo, judo m.m. (ju jitsu er for øvrig ikke nevnt).

Forskerne understreker at resultatene var bedre for gutter som bare drev med orientalsk kampsport som karate, taekwondo eller judo. Men hvis de i tillegg deltok i noen av de andre sportene - og det gjorde 60 prosent - var resultatene like negative.

Og hva er fakta (hvorfor blir dette likevel feil)?:

Forskerne sier selv under "background" at studiene har "serious methodological limitations", og at de er "partly contradictory". Likevel klarer de å trekke relativt klare konklusjoner...

Som i mye annen forskning starter man med en hypotese og jobber derfra: "We expected to find higher levels of antisocial involvement among participants in power sports than among non-participants". Er det noen som lurer på hvilken konklusjon forskerne ville kommet med, og hvilken agenda man har? Og det er fler "se-nå-skyter-jeg-meg-i-foten-igjen uttalelser": "The study also gives the opportunity to examine whether participation in power sports may bring about a reduction in antisocial involement. However, we do not consider this a likely finding." Forutinntatt...? Ikke i det hele tatt!

Forskerne kan ikke se noen negative, men til og med kanskje positive effekter av å delta i fotball eller friidrett, men dette er ennå ikke analysert i detalj. Man trekker med andre ord en konklusjon av noe man ikke har analysert (bravo!).

Det er et forsvinnende lite antall som viser de "tendensene" forskerne her er ute etter. Det er en total på 5000 deltakere i undersøkelsen, 1540 deltar i løpet av hele undersøkelsesperioden. Ved et tidspunkt i undersøkelsen (T1) er det 11 personer som var involvert i "power sports" og som også hadde tendenser til voldelighet, og 35 kamp-/styrkesportsutøvere som hadde tendenser til antisosial atferd (herunder skulking :-). Det vil si henholdsvis 0,7 og 2,7 %. Fantastisk... Og en ennå skumlere ting: Man har undersøkt barn og unge som sier at de trener eks. boksing og styrkeløft, og tydeligvis ikke kontrollert disse opplysningene (om de faktisk gjør det, og i organiserte klubber og lag).

Det refereres (i Dagbladet) "til politiet.." Som vanlig har da media (spesielt da Dagbladet) sin egen agenda, og man glemmer at veldig mange politifolk selv trener i en rekke av disse artene, og at det er lett å referere til en eller annen i etaten. Samtidig lager man en vinkling hvor det vises til et bilde og noen arter som det ikke refereres til i rapporten. Hørte jeg krysskobling...?

Man glemmer, eller ser bort fra andre variabler. Et eksempel på dette er video og mediavold. Hvor mange av de aktuelle i gruppen var eksponert for dette og i hvor stor grad? Kan dette være noe som forsterker, eller erstatter det ungdommene her lærer på trening (en trening som ikke engang trenger å være organisert i et lag eller en klubb)? I sin utmerkede bok: "On Killing" viser Dave Grossman til at soldater og politi (i USA) bl.a. anvender simulering lik det som finnes i dataspill for å læres opp/betinges til å overkomme menneskets innebygde motstand mot drap og grov vold.

Amerikanske forskere har kommet til en litt mer nyanser konklusjon da de tok for seg samme tema. Russel (1993) side 221-222 i boken: "The Social Psychology of Sports": "Is it Catharsis or Learning? The work of sociologist Terry Nosanchuk (Nosanchuk, 1981; Nosanchuk & MacNeil, 1989) in investigating the effects on aggression of participation in the martial arts identifies an important caveat to the foregoing."

(sitat): "His principal finding of increased years of participation being associated with decreases in aggression modifies a conclusion that participation in a combat sport must necessarily produce a more aggressive individual. The philosophical underpinnings taught during training in the traditional dojos can apparently bring about a fairly basic restructuring of cognitions such that non-violent options and solutions to problems are increasingly preferred at the expense of violent ones. This occurs despite the acquisition of lethal skills."

"Further support for the suggestion that the philosophical component of traditional martial arts training can reduce the aggression of its students comes from the work of Trulson (1986). Juvenile delinquents were individually assigned to participate on one of three training conditions: (1) the traditional Korean martial art of Tae Kwon Do, (2) a modern version of the training which de-emphasized the philosophical component, and (3) a control condition in which the delinquents maintained contact with the instructor while engaging in sports activities.[1] The groups met three times a week for a period of 6 months. The results strongly supported the reasoning developed above. Students of the traditional form of Tae Kwon Do showed decreased aggressiveness, whereas those for whom the philosophical teachings had been de-emphasized showed a major increase in aggressiveness and, I might add, an increase in their delinquent activity. Control subjects remained unchanged over the course of the program. Students trained in the traditional manner also showed an increase in social skills and self-esteem, along with lower anxiety."

"Inasmuch as combatant sports are apt to be with us for some time to come, it is interesting to speculate that integrating peaceful philosophies with training in other aggressive sports might yield similar results. On a more ominous note, however, many of the martial arts imported to North America have been basically altered from their original forms in Asian practice (Back & Kim, 1984). Non-violent philosophies play little or no parts in such training."

"Summary: In the foregoing, the concept of catharsis was discussed and evaluated specifically in regard to aggressive interactions in sports. Investigations testing the catharsis hypothesis in sports have generally failed to provide support for this widely held belief. Rather than athletes in aggressive sports experiencing a discharge of pent-up hostility through their participation, the opposite frequently occurs. Although athletes engaged in sports featuring interpersonal aggression will some times show no change in their aggressivity, more often the results in an increase in the hostility of those involved. Aggression begets stills more aggression. [1] There is no indicaton that subjects were assigned randomly to the conditions of the experiment." (sitat slutt).

Vår erfaring fra 30 års drift av barnetrening fra ju jitsu og andre arter er følgende: Barn blir ikke voldelige av kamsporttrening der hvor det er trygge og faste rammer.

Det som kan være en skummel miks er de stedene hvor det finnes kriminelle elementer (og disse finner du ikke i tradisjonelle kampsporter og kampkunster!), og der hvor det undervises uten tradisjonell vekt på disiplin, etikk og moral. "Pussig nok" er det gjerne slike steder "bøllene" trives.

Og skal noe undersøkes nøye (av annet enn politiet, for de gjør det allerede), så er det disse miljøene. Du finner ikke svaret på hvorfor enkelte ungdommer anvender vold i kampsportmiljøene. Du finner tvert imot et miljø som hindrer vold og antisosial atferd i et samspill mellom vanlige barn og ungdommer, fornuftige foreldre, gode treningssteder, trygge nærmiljøer og skolene. Les ellers denne artikkelen: http://www.bt.no/lokalt/bergen/article339624 - og lykke til med god trening i årene som kommer!

T. Arntsen, Oslo, 2005