i mennesker har lett for å måle livet etter hva vi har og ikke etter hva vi gjør eller opplever mens vi gjør det vi gjør. Vi tror at vi blir litt lykkeligere bare vi får mer ting, mer premier, mer oppmerksomhet, mer tid og penger, flere venner, lengre ferier, flere opplevelser og hva det nå er vi måler suksess etter. Har du ikke feriert på Bali i år, eller kjørt off-piste i Rocky Mountains er du jo helt utafor. Og har du ikke skaffet deg widescreen plasma- TV ennå, ja da er det ikke håp!

Hvorfor blir vi så ikke mer lykkelige av dette. Ganske enkelt fordi vi alltid vil ha mer når målet vårt for lykke og suksess er lengder, størrelser, antall, og andre liknende måleenheter. Når du har nådd et mål - hva da? Ja du vant den konkurransen, men ble du lykkelig av det. På kort sikt selvsagt glad. Men er det ikke heller prosessen å komme dit som er interessant? Når du har fått pengene og huset: Hva da? Er det ikke selve prosessen å bruke dette, å investere videre - det å gjøre noe med det som er interessant?

For meg er en vinner nødvendigvis ikke en som har huset fullt av medaljer. Visst er han flink innenfor sitt område. Men er ikke en innsats like mye verdt om den ikke gir resultater i forretningslivet eller på idrettsbanen? Er ikke det å være flink innen ethvert område en prestasjon - og: Er ikke alle mennesker virkelig dyktige i det minste innen ett felt? Selvsagt er du dyktig til minst en ting, sannsynligvis flere ting!

For meg er en vinner en som har lykkes i noe på tross av motgang, eller som driver med noe bare fordi det er en positiv og givende prosess - en positiv måte å leve på. Et kortsiktig mål om gevinst er oftest viktig eller givende for den enkelte eller de få rundt denne personen. Det å drive innen en givende prosess gir noe tilbake til mange - og det er derfor jeg kaller dette å vinne. I disse prosessene vinner du ikke over andre, men over deg selv og det gir positive ringvirkninger på andre rundt deg på en helt annen måte enn en medalje eller 1 million til.

Et virkelig lykkelig menneske er et som er oppslukt av hva han/hun driver med, og som kommer styrket ut av denne prosessen til glede for seg selv og andre.

Mål og prosesser:

Hva har så alt dette med kampsport å gjøre. Jo, vi ønsker at folk driver med dette som en prosess/aktivitet og ikke bare som et mål - målet å vinne medalje, få et nytt belte, bli instruktør eller liknende. Forstå meg rett. Alt dette kan være verdifulle ting og styrke ens selvfølelse, men det har lett for å gi en kortvarig gevinst som fort blekner. De som lykkes i kampsport er de som har forstått verdien av å være der og gjøre det - fordi det gjør noe positivt med deg som person. De liker rett og slett det å trene eller instruere og forbedre seg selv, kjempe med seg selv hele tiden. Så får alle de andre, ytre tingene komme som en ytterligere motivasjonsforsterker.

I dag er det så lett å gi opp fordi det er så mye å finne på og bli underholdt av. Dette skaper ikke en vinnerkultur! Det å vinne er å ikke gi seg - å fortsette med noe fordi det gir et varig utbytte av fysisk, sjelelig og psykisk karakter - eller fortsette på tross av motgang.

Kun et enkelt, lite spørsmål:

Spørsmålet mitt til deg er enkelt: Er du en vinner eller har du gitt opp?

Ønsker du å gjøre ju jitsu til din 'vei' da må du finne de utfordringene som holder deg gående, og vi må sammen sørge for at du trives og lykkes! Du må sette deg mål og være realistisk. Du må gi deg selv muligheten til å feile, og ikke minst: du må si ifra om hva du vil og hva du opplever! Slår du på lyset er det lettere å finne veien. Går du i blinde er det større sjanse for å møte veggen!

Det jeg sier er at du bør ha en formening om hvorfor du gjør det du gjør, og innse at det som holder deg (og meg) gående er selve prosessen i større grad enn de kortsiktige målene.

Den virkelige nytteverdiene av seriøs budo er at den gir deg en rik anledning til å vinne over deg selv hver gang du trener. Det er mitt mål som instruktør, hver eneste gang, og det er en av prosessene som holde meg i gang!

Torbjørn Arntsen, 2004 - 2005