ttrykkene tradisjon og tradisjonelt
møter du mange steder innenfor kampsportene. Mange vil nok hevde at tradisjon
bare er positivt, men vi sier at som det meste annet har uttrykkene en positiv
og en mindre positiv betydning.
|
I positiv
betydning vil tradisjon si å ta vare på det som er hensiktsmessig og bra.
Positive sider ved tradisjon innenfor kampsportene er for eksempel:
|
Det å gi og få respekt. |
Såkalt giri: Lojalitet og tilhørighet til noe og
noen. |
Det å utvikle seg
og presse seg litt ut over det man trodde var
mulig. |
Det å være del av
en historisk linje. |
Disiplinen og rammene rundt
treningen. |
Det at
kampsporttreningen er en langvarig prosess og ikke et enkeltstående
mål. |
Det å ha mulighet
til å lære noe om en annen kultur og andre
tradisjoner. |
Det å ha
anledning til å være "elev" og lære en fysisk aktivitet som krever regelmessig
innsats. |
Tradisjonens "negative ansikter":
|
1. Når vi så
snakker om at tradisjon også har en mindre heldig side er dette fordi vi har
opplevd uttrykket bli brukt når man som elev, instruktør eller driver av en
klubb eller skole ikke tør, kan eller orker å tenke selv.
|
I dette ligger at
man fortsetter å gjøre ting slik de alltid er gjort, bare fordi det er
"tradisjon". Vi har de samme måtene å drive en klubb på slik det
ble gjort i "middelalderen", vi har de samme måtene å
varme opp på, tøye ut på og trene på som for mange tiår siden, og vi forholder
oss til mennesker som om vi lever i en annen tid. Så selv om tidene har
forandret seg og vi har fått ny kunnskap og bedre metoder, skal vi altså
fortsette å gjøre ting slik de "alltid" er gjort?
|
Hvis våre krigerske forfedre ikke
tilpasset seg og endret sine teknikker og metoder i forhold til hva som viste
seg å fungere i praksis så ville de bokstavelig talt ikke overleve. Hvis vi
ikke tilpasser oss og endrer oss i dag ettersom nye og bedre kunnskaper og
metoder utvikles, så vil heller ikke vi overleve.
|
2. Uttrykkene har
også blitt brukt til å "forklare" teknikker, bevegelser eller mønstre
("Det er en tradisjonell måte å gjøre ting på"). For oss er dette et
uttrykk for at instruktøren (eller hvem det nå enn er som kommer med "forklaringen")
sannsynligvis ikke har kunnskap nok til å kunne vise hva den aktuelle
teknikken, bevegelsen eller det mønsteret er. Alle teknikker, mønstre og
bevegelser har en helt konkret og forklarlig bakgrunn for at de er slik de er.
Og tradisjon er ikke en god nok forklaring i en fysisk ting som ju jitsu eller
andre kampformer.
|
La meg med en
gang føye til: Det kan være at en teknikk eksempelvis ble anvendt på slagmarken
mot bevæpnede krigere i rustning, og som sådan har en historisk/tradisjonell
betydning. Selv om den da sannsynligvis har liten praktisk betydning for oss i
dag, trener vi den likevel. Da snakker vi om noe helt annet. Et eksempel på
dette er sverdskoler som trener teknikker som har vært uendret gjennom
hundrevis av år. Disse teknikkene er overlevert fra mester til elev gjennom
generasjoner og trenes bl. a for sin historiske og tradisjonsmessige betydning.
Og selvsagt kan en god instruktør her fortelle hva teknikken ble anvendt mot og
for!
|
Tenk selv!:
|
Det jeg vil
oppmuntre deg til å gjøre er å ha en sunn balanse mellom respekt for positive
tradisjoner og instruktørens kunnskap på den ene siden, og evnen og viljen til
egen analyse og kritisk tenking på den andre siden.
|
Dette innebærer
ikke å være kritisk til "alt og alle" og komme med kommentarer og
spørsmål ved enhver anledning. Det betyr kun å ikke godta alt bare fordi det er
en høyt gradert instruktør som sier dette.
|
Ved å balansere
respekten for tradisjonene mot selvrespekten og din egen evne og vilje til å ha
en egen mening og ta egne stanpunkt, vil du etterhvert få en solid base med
reell kunnskap og kunnskap du selv kan stå inne for.
|
Torbjørn
Arntsen, 2004 - 2005
|