ampkunst..
Et ganske pussig uttrykk, eller hva? På overflaten kan
det utvilsomt virke som en gigantisk selvmotsigelse
å koble to så tilsynelatende absurde ytterligheter:
Kamp og Kunst. Musikk er kunst, dans er kunst, vil du
kanskje kunne si. Bildekunst, javel. Men kampkunst...?
|
Mange
vil kunne sette et likhetstegn mellom kunst og noe som
er vakkert. Kamp (eller slossing, som en del vil kalle
det), anses ikke for noe vakkert, altså kan det ikke
være kunst - eller hva?
|
Men
er det nå en gang slik at kunst skal være en estetisk
nytelse? Og hva er egentlig estetikk? Det jeg synes
er vakkert, kan du synes er direkte stygt! Er det
ikke nettopp slik at kunsten har mange former, fra det
vare, forsiktige og sublimt vakre, til det brutale,
skrikende og provoserende? Har ikke kunsten alltid
også hatt elementer i seg av opprør, grensetøying,
utvidelse av bevisstheten, provokasjon og disharmoni?
|
Bevegelseskunst:
|
Det
er to former for bevegelseskunst
innen kampkunsten slik vi
ser det. Det ene er den
estetiske, rolige formen
som kommer til uttrykk i
en bra utført kata (mønster),
eller i rolige tai chi former,
"dansepregete"
oppvisninger i sakte bevegelse
etc.
|
Den
andre formen for kunst i
bevegelsen er den perfekt
utførte teknikken eller
bevegelsen i kamp, selvforsvar,
oppvisning eller liknende.
Det kan være enkelt eller
komplisert, mykt eller hardt.
Uansett er det noe i en
perfekt utført bevegelse
som absolutt er kunst på
høyt nivå! Du vil også finne
en parallell til dette i
all idrett når det utføres
på høyt nivå - det er noe
ved at man instinktivt skjønner
at dette er noe som det
ligger en stor prestasjon
bak. Det være seg et rått
skihopp, en fjellklatrers
"lek" i veggen,
sprangridning på høyt nivå,
et perfekt utført spydkast
eller hva det nå måtte være.
|
Når
en teknikk er perfekt timet
og utført er det nesten
som om fysikkens lover er
opphevet for et øyeblikk.
|
Stridskunst:
|
En
annen side ved kampkunsten
er den historiske rammen
som ligger i de ulike formene.
|
Ta
de amerikanske indianernes
stridskunster, hvor brytedelen
likner mye på dagens "grappling",
eller vikingenes gamle arter
glima og stav. Glima har
en lang rekke likhetspunkter
med ju jitsu, og stav er
som navnet tilsier en våpenform.
Eller ta afrikanske
slavenes eldgamle kampkunster
- omformet til det du finner
i arten capoeira fra
Brasil. Eller hvorfor ikke
se på pancration og de andre
artene i det gamle Hellas.
Enkelte historikere hevder
bestemt at dette har vært
med på å forme de orientalske
kampformene.
|
Når
vi snakker om stridskunst
snakker vi med andre ord
om former som er flettet
tett sammen med en lang
rekke riker, kulturer og
folkeslag gjennom tusener
av år. Disse har vært benyttet
i krig så vel i fred til
å utvikle, berike og
sementere den særegne
kulturen på stedet. Tradisjonelle
kulturformer som den kinesiske
operaen er eksempelvis sterkt
influert av de gamle stridskunstene
i Kina. Nevnte Capoeira
er utført som en dans, laget
for å skjule den egentlige
betydningen i teknikkene.
|
Når
vi snakker om kampkunst
er det også en del av vår
felles kulturarv vi prater
om. Den viser blant annet
hvordan stridsteknikker
og metoder i de ulike kulturene
har vært influert av hverandre
gjennom historien.
|
Livskunst:
|
Som
de aller fleste krigere
eller militære vil fortelle
deg er hensikten med krig
og strid det å oppnå fred.
Det å ty til vold for en
kriger skal alltid være,
og har alltid vært, siste
utvei. Dersom du eksempelvis
ser på den japanske elitekrigeren,
bushi, var han også trent
i poesi, te-kunst, konversasjon
eller noe annet. Det er
bare i dag, og i enkelte
samfunn ellers i tidligere
tider vi har sett en
kriger som en drapsmaskin.
Historisk sett er dette
langt fra sannheten. Selv
de fryktede berserkene (vikingene)
løp nok ikke rundt og hogg
hodet av alle de kom
over. Etter hvert som vi
får mer kunnskap dukker
det også opp bildet av dyktige handelsreisende,
håndtverkere, sjøfarere osv.
|
Som
sådan har artene gjennom
historien vært der for å
beskytte livet til borgerne
og sørge for fred, stabilitet
og vekst.
|
Denne
tradisjonen fortsetter i
dag ved at kampkunst dypest
sett dreier seg om livet
- altså: trenes som, og forstås
som livskunst.
|
All
sann budo og kampkunst har
et utpreget element av egenutvikling
i seg. Du formes via de
rammene, historiske perspektivene
og de alvorlige sidene ved
metodene. Elementet av voldsmestring
betyr bl.a. å ta et standpunkt
i forhold til anvendelse
av vold, og knytte dette
opp mot lov om nødverge
etc. Som sådan er du tilbake
til utgangspunktet: Bruk
av vold og makt er absolutt
siste utvei.
|
Torbjørn
Arntsen - 2004 - 2005
|